Kunnskapsløftet og estetiske fag

Presentasjon av tidligere PISA-undersøkelser  (2001 og 2004) vakte forferdelse og debatt om selve prøvenes form; det måtte være noe feil med de. Men denne gangen er disse argum,entene roet kraftig ned. ”Vi har altså, ganske brått, fått noe som nærmer seg på et skolepolitisk konsensus” skriver Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv. Han peker for eksempel på:

- Det er enighet om at kunnskapsnivået i naturfag, matte og norsk er bekymringsverdig lavt.

- Det er enighet om at den norske enhetsskolen har mislyktes, ironisk nok mer enn i andre og mindre sosialdemokratiske land, i å utjevne sosiale forskjeller.

- Det er enighet om at problemet naturlig nok, forsåvidt ligger i klasserommet .

- Det er enighet om at problemene langt på vei skyldes spill av tid.

- Det er en ny åpenhet for å diskutere om grep som å avvikle den tradisjonelle skoleklassestrukturen har virket etter hensikten.

Les Kjetil Wiedswang’s innlegg her!

Helle Karine Stølevik, Høgskolen i Oslo, avdeling for estetiske fag

Det pågår en løpende debatt om den norske skole og resultatene av PISA-undersøkelsen. Den 4.desember presenterte  Gudleiv Forr sine tolkninger av PISA-undersøkelsen i Dagbladet og skriver at “PISA-undersøkelsen ga dårlig karakter til Kristin Clemets reformer i skolen [...] Tiltakene som Kristin Clemet fikk vedtatt har ikke virket som hun forespeilet. [...] I stedet for kunnskapsløft er det blitt kunnskapsfall. “  Les Gudleiv Forr’s innlegg i Dagbladet her.

Den 10. desember gi Kristin Clemt svar på tiltale: “Gudleiv Forr gjør et lite vellykket forsøk på å analysere årsakene til de dårlige resultatene for norsk skole ifølge den såkalte PISA-undersøkelsen. [...] PISA-undersøkelsen har studert ferdighetene til et representativt utvalg av de som var 15 år i 2006. Dette er ungdommer som begynte på skolen i 1997 og altså har blitt undervist etter læreplanen av 1997, L97 (eller Reform 97). Dermed kan ikke Reformen Kunnskapsløftet  være årsaken til 15 år gamle elevers svake prestasjoner samme år” Les hele Clemet’s innlegg her.

Helle Karine Stølevik, Høgskolen i Oslo, avdeling for estetiske fag.

Den 30. november kom det ny stortingsmelding (St.meld. nr.8 (2007-200 om Den kulturelle skulesekken fra Kultur- og kirkedepartementet.

Den nye meldingen gjør rede for evalueringen som ble foretatt i september 2006 og den påfølgende høringsrunden. Videre omhandler meldingen videre utvikling av Den kulturelle skolesekken i årene som kommer, inkludert utvidingen til å omfatte prosjekter for vidaregående opplæring.

Les mer om dette på Kultur- og kirkedepartementets sider.

Helle Karine Stølevik, Etter- og videreutdanningsenheten ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag.

I Aftenposten 07.11.07  skriver Helle Riis og Anne Ragnhild Sti (i kraft av å både være mødre til skolebarn og høgskolelektorer på Høgskolen i Telemark) et innlegg  der det blir satt spørsmålstegn ved anvendelsen og utbyttet av de 169 millioner kronene som er satset i prosjekter innenfor Den Kulturelle skolesekken (DKS).

I artikkelen slår de fast at det er hevet over enhver tvil at DKS- prosjekter har gitt tusenvis av barn og unge gode kunst- og kulturopplevelser, og et kjærkomment avbrekk i hverdagen. Men er dette nok?

Riis og Sti peker på at en av intensjonene bak DKS-prosjektene var at kunstopplevelsen skulle inngå i ett eller flere av skolens læringsmål. Dette krever at læreren legger til rette for både for- og etterarbeid, noe som igjen krever innsikt i det kunstpedagogiske kunnskapsfeltet. Men lærerutdanningen er i dag lagt opp slik at en lærerstudentene i praksis velge kunstfagene helt bort. Dette får den naturlige konsekvens at målsettingene til DKS vanskelig kan realiseres. 

Det er paradoksalt at politikerne vil at DKS skal innlemmes i skolens læringsmål, samtidig som de har laget en lærerutdanning som ikke sørger for at lærerstudenter får et minimum av estetisk kompetanse, skriver Riis og Sti videre.

Les innlegget her!  

Helle Karine Stølevik, Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag

Konferansen “Voimauttava - kunstens kraft og muligheter i skolen” finner sted i Nasjonalmuseets lokaler i Oslo den 30. oktober. Det er et tett og spennende program med kunstnere, formidlere som arbeider med formidling.

Konferansen er for lærere, kunstnere, kulturarbeider, museumsansatte, høgskoleansatte og andre interesserte. Konferansen er støttet av flere organisasjoner og er lagt opp både med foredrag, presentasjoner og parallellverksted.

Påmeldingsfrist 15. oktober

Høgskolen i Oslo AVd Est Liv K Dahlin

Tisrdag 11.september stod det et innlegg i Aftenposten av Kunnskapsminister Djupedal i forhold til en etterlysning av av sterkere satsning på kultur i skolen. Djupedal går gjennom tiltak som har blitt i gangsatt. Han nevner Strategiplanen “Skapende læring”, Det nasjonale senteret for kunst og kultur i opplæringen i Bodø, arbeid i forhold til å synliggjøremangfoldet, Den kulturelle skolesekken m.m.

Han peker på flere utfordringer som å rekruttere minoritetsspråklige til lærerutdanning, peker på viktigheten av samarbeid med kunst og kulturskoler. Han tar også opp at det blir viktig å rydde rom for kunst g kultur i skolen, men mener at dette er en utfordring for for ledere på skolene og i kommunene.

Se Djupedals innlegg i Aftenposten her.

v/livkd Hio Avd est

Innføringen av Kunnskapsløftet er i full gang og Utdanningsdirektoratets årlige publikasjon “Utdanningsspeilet” gir et bilde av opplæringen i reformens første år. Den slår blant annet fast at det er høyt utdanningsnivå blant lærere i videregående skole. Vil du vite mer kan du gå inn på skolenettet.no

Helle Karine Stølevik, EVU ved HiO, avd Est

Kunnskapsdepartementet vil i løpet av 2008 igangsette evaluering av førskolelærerutdanningen. – I lys av de store endringene som har skjedd på barnehageområdet de senere årene, er det viktig å skaffe kompetanse om innholdet i utdanningen, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. –Vi må også se på om utdanningen er i tråd med de krav som stilles til førskolelærerne og til barnehagens innhold, sier Djupedal.

Les mer på kunnskapsdepartementets nettsider

Lagt inn av HiO/avd est, Liv KD og Line PK

For første gang er det blitt laget en egen kompetansestrategi for barnehagesektoren. Kunnskapsdepartementet ønsker å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon med et aktivt forhold til kompetanseutvikling. De ansattes kompetanse er helt sentral for å styrke både barnehagen som pedagogisk institusjon og de ansattes yrkesstatus. Strategien skal også stimulere til kompetanseutvikling for kommunen som barnehagemyndighet, barnehageeiere, høyere utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø. Ved å fokusere på kompetanseutvikling, vil barnehagen i større grad være en attraktiv arbeidsplass.

Les mer på kunnskapsdepartementets nettsider 

Lagt inn av HiO/avd est, Liv KD og Line PK

Professor Miles Mc.Alinden som til daglig undersviser ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag har utviklet et nettsted som viser noe av det arbeidet han har arbeidet med de siste årene. Et spennende eksempel på et kunstnerisk utviklingsarbeid. Sjekk nettstedet: http://www.milesmcalinden.com/

HiO, Avd Est Livkd