Notat om innhold og struktur for Ny lærerutdanning
Nettverk for estetiske fag har utformet et notat om ny lærerutdanning. Dette notatet bygger på drøftinger i nettverket . I tillegg tar enkelte momenter utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets pressemelding av 27. januar 2008, og den debatten som har pågått omkring lærerutdanning også etter nettverkets drøfting i desember 2007. Notatet er utformet av Nina Scott Frisch, Høgskolen i Nesna og Kari Carlsen, Høgskolen i Telemark etter oppdrag fra Nettverket for estetiske fag.
Drøftingene fant sted på nettverkets samling 10. og 11. desember 2007. For mer informasjon om samlingen se boksen på venstre side.
I debatten om lærerutdanningens innhold og struktur i dønningene etter Pisa og Pearls har de estetiske fagene og de praktiske fagene knapt vært drøftet. Det videre arbeidet med ny lærerutdanning og et nytt blikk på lærerrollen må forankres i den generelle delen av læreplan for det 13-årige skoleløpet, og i rammeplan for barnehagen. Begge disse dokumentene skal konkretiseres blant annet gjennom Kunnskapsdepartementets strategiplan Skapende læring, strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007 – 2010.
Stjernøutvalgets spørsmål omkring rammeplan/ikke rammeplan for lærerutdanning gir interessante muligheter. Ved å ta vekk rammeplanen eller legge opp til minimalt av styring, vil dette gi ulike institusjoner flere muligheter, alt etter størrelse og fagbredde. En kan enten lage forholdsvis faste studieløp med særskilte fagretninger eller nivåinnretning, eller gi mulighet for at studentene setter sammen en utdanning som gir en mer individuell profil. Uansett vil det være nødvendig å gjøre et løft for å ivareta de estetiske fagene i lærerutdanningene.
I det følgende vil vi fokusere på to perspektiver på de estetiske fagenes plass i det 18-årige opplæringsløpet og i lærerutdanningen:
- Kunst og kultur som allmenndannende element i opplæring og i lærerprofesjon
- Fagkompetanse i estetiske fag
Lærerutdanning er mer enn allmennlærerutdanning
Skolen har behov for ulike typer lærere, med ulik fagkompetanse og fordypning, altså større differensiering enn i dag. I arbeidet med ny lærerutdanning er det viktig å se på helheten i den fag- og profesjonskvaliteten de ulike typer lærerutdanning bidrar med til skole og barnehage. Struktur og oppbygging av en ny allmennlærerutdanning må ses i sammenheng med faglærerutdanningene, med PPU og 5-årige integrerte løp både ved høgskoler og universitet. De grepene som velges for allmennlærerutdanningen vil få konsekvenser for faglærerutdanningene. Derfor er det viktig å ikke se på allmennlærerutdanningen isolert.
Den nåværende rammeplan for allmennlærerutdanningen har bidratt til å svekke fagkompetansen i grunnskolen innenfor kunst og håndverk og musikk (se SSB Kompetanse i grunnskolen 2005/2006). Særlig går dette tydelig fram når man ser på sammenhengen mellom aldersgruppe og omfang av fagfordypning hos lærerne. Med bakgrunn i alderssammensetning blant lærerne er situasjonen foruroligende; det er de med solid kompetanse i de estetiske fagene som er pensjonister om fem år. I denne situasjonen er det av stor betydning at en del skoler har enkelte lærere med faglærerkompetanse i sitt kollegium. Faglærerutdanningene i Formgiving, kunst og håndverk og i Musikk, dans og drama ivaretar et faglig nivå i disse fagene som det er avgjørende å opprettholde framover.
Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag er et svært viktig supplement til både allmennlærerutdanningen og faglærerutdanningene som gir treårig fordypning i ett fag. Lærere med denne utdanningen, som har en bredde som retter seg både mot grunnskolen og kulturskolen, har en særlig funksjon som sammenbindende ledd mellom disse institusjonene i lokalsamfunnet.
Faglærerutdanningene bør styrkes, både de treårige og den fireårige, samtidig som allmennlærerutdanningen i sterkere grad må gi reell mulighet for valg og tilstrekkelig fordypning også i de estetiske fagene, jfr. svært svak kompetanse blant yngre lærere. Dette må få konsekvenser for en fordeling mellom obligatoriske og valgfrie fag i en eventuell ny rammeplan for allmennlærerutdanningen.
Lærerprofesjon
NOKUT har i sin evaluering av allmennlærerdanningen (NOKUT 2006) funnet svakheter i bygging av profesjonsidentitet i den nåværende allmennlærerutdanningen. Alle lærerutdanninger bør ut i fra dette ha en profesjonssøyle som styrker profesjonsbyggingen i forhold til nåværende lærerutdanninger. I utviklingen av denne søylen må det fokuseres på føringene fra den generelle delen av læreplanen for det 13-årige skoleløpet, fra prinsipper for opplæringen, og rammeplan for barnehagen, der den estetiske dimensjonen, kulturell kompetanse og barn og unges egen skapende virksomhet omtales eksplisitt. Alle lærere, uansett fagvalg og fordypninger må ha kunnskap om - og forpliktes på å forholde seg profesjonelt til alle menneskedimensjonene i den generelle delen av læreplanverket, inkludert det skapende menneske.
Dette betyr at profesjonssøylen blant annet må inneholde kunnskap om og opptrening av evnen til å bruke kunst og kultur som integrert del i alle fag, både som innhold og arbeidsformer, og utfordre til bruk av elevenes estetiske uttrykksformer på alle trinn. Profesjonssøylen går over 3 år og inneholder ryggmargen av hva vi definerer som utøvelse av profesjon for alle lærere i grunnskolen.
I drøftingene i Nettverk for estetiske fag kom følgende foreløpige stikkord fram som bidrag til innholdselementer i lærerprofesjon:
- Organisering og ledelse av læringsfellesskap. Herunder klasseledelse (Petterson og Postholm 2003)
- Evne til å omsette egen kunnskap til undervisning (Pedagogical content knowledge, Shulman 1986).
- Etikk
- Å møte foreldre/foreldresamtaler
- Lærerrollens samfunnsmandat
- Å se kreativitet og fremme kreativ læring.
- Utvikle den gode foretellerstemmen
- Å kunne et sangrepertoar
- Å kunne beherske hensiktsmessig visualisering. Å ha en historisk og kontemporær forståelse for sammenhengen mellom språk, tegning, tegn/skrift.
- Organisering av klasserom – miljø for læring inne/ute (Strandberg 2006)
Faglig fordypning
For å undervise i de estetiske fagene kreves det samme grad av fagkunnskap som i andre skolefag. Dette gjelder på alle trinn i opplæringsløpet. Omfang og bredde i fordypning i allmennlærerutdanning og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag kan i noen grad knyttes til aldersnivå i grunnskolen. Men det bør ikke godtas at lærere underviser uten fagkompetanse. Mangel på fagkunnskap for lærere som i dag har ansvar for begynneropplæring er påfallende slik det kommer fram i Kompetanse i grunnskolen (SSB 2007). Dette er ikke en situasjon som kan godtas i estetiske fag, slik man i den pågående debatten om skolen ikke godtar manglende kompetanse for begynneropplæring i norsk eller matematikk.
De estetiske fagene er nødvendige i en lærerutdanning for alle lærere rettet mot barneskolenivå. Hvilken modell som best kan ivareta dette er avhengig av hvordan fag blir lagt obligatoriske i en eventuell rammeplan. Nettverket stiller i den sammenhengen spørsmål ved om det er strengt nødvendig at både norsk og matematikk skal være obligatorisk for alle lærere, og med hvilket omfang? Her er det mulig å se til den danske modellen, der enten dansk eller matematikk må velges som linjefag, og der ett musisk fag skal inngå i utdanningen.
Nettverket går inn for at enten kunst og håndverk eller musikk med minimum 30 stp skal inngå i rammeplan for allmennlærerutdanning.
5-årig lærerutdanning
Nettverket går inn for en 5-årig lærerutdanning med obligatorisk master som fordypning.
Dette gir plass for både en profesjonssøyle og enkelte obligatoriske nøkkelfag, deriblant ett estetisk fag i løpet av bachelornivået, og en faglig fordypning gjennom master. Det er viktig å understreke at masternivået ikke nødvendigvis er ettfagsmastere, men bør kunne gi rom for både ettfaglig fordypning, ulike former for tverrfaglighet og profesjonsfordypning.
De ulike masterstudiene som inngår i et femårig lærerløp kan bygge på ulike fag og fagkombinasjoner på bachelornivå, inkludert profesjonselementet.
Faglærerutdanning
Treårig faglærerutdanninger i estetiske fag bør opprettholdes og styrkes for å sikre dybdekunnskap og ferdighet i fagene i skoleløpet. Arbeid med de estetiske fagene i stiller store krav til kunnskap, ferdigheter og bredde både i Musikk og Kunst og Håndverk.
Det må settes et særskilt fokus på hvordan faglærerutdanningene skal inngå i 5- årig lærerløp med master. Slik nettverket ser det, vil både de 3-årige faglærerutdanningene og også førskolelærerutdanning kunne bygges på med master innenfor de estetiske fagene med utgangspunkt i modellen ovenfor.
Praktisk estetisk faglærerutdanning
Nettverket mener at den praktisk estetiske faglærerutdanningen må bestå som en tverrfaglig og faglig fordypning i estetiske fag. Fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag bør opprettholdes og styrkes for å sikre bredde og ferdighet i fagene i skoleløpet. Arbeid med de estetiske fagene i stiller store krav til kunnskap, ferdigheter og bredde både i Musikk og Kunst og Håndverk. Fagområdene drama og dans inngår som valgfag i faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag.
Det er mulig å gå videre med master i denne utdanningen etter tredje året slik rammeplanen er i dag. Dette bør videreutvikles til en femårig lærerutdanning med master.
Allmennlærerutdanning
Nettverket går inn for en 5-årig lærerutdanning med obligatorisk master som fordypning. Nettverket mener at allmennlærerens profesjonsprofil må styrkes (NOKUT 2006)
Bachelor-graden får en profesjonssøyle som går over 3 år, der de estetiske fagene skal inn i forhold til utvikling av kunnskap, ferdigheter og arbeidsmåter.
Ett estetisk fag legges inn i første studieår som obligatorisk valg i allmennlærerstudiet i en eventuell ny rammeplan.
Referanser:
Lagerstrøm, B.O.(2007): Kompetanse i grunnskolen 2005/2006, Statistisk sentralbyrå
Shulman, L.S. (1986): Those who understand: Knowledge growth in teaching,
Educational researcher, February 1986, p. 4 – 14.
Petterson T., Postholm M. B. (2003)(red): Klasseledelse,
Universitetsforlaget, Oslo
Strandberg L. (2006): Vygotskij i Praktiken, Nordstedt Akademiske, Gøteborg
NOKUT (2006): Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge
Kunnskapsdepartementet (2008):Skapende læring, strategiplan for kunst og kultur i opplæringen
Lagt inn av HiO Avd est LivK Dahlin
