Nettverk for estetiske fag
Notat om innhold og struktur for Ny lærerutdanning
Dette notatet bygger på drøftingene i Nettverk for estetiske fag. For mer informasjon om nettverket, se www.estetisk.net
Innledning
I debatten om lærerutdanningens innhold og struktur har de estetiske fagene og de praktiske fagene knapt vært drøftet.
I det følgende vil vi i hovedsak fokusere på tre perspektiver på de estetiske fagenes plass i det 18-årige opplæringsløpet og i lærerutdanningen:
- Kunst og kultur som allmenndannende element i opplæring og i lærerprofesjon
- Fagkompetanse i estetiske fag
- Estetiske læreprosesser som en del av alle fag
Lærerutdanning er mer enn allmennlærerutdanning
Skolen har behov for ulike typer lærere, med ulik fagkompetanse og fordypning, altså større differensiering enn i dag. I arbeidet med ny lærerutdanning er det viktig å se på helheten i den fag- og profesjonskvaliteten de ulike typer lærerutdanning bidrar med til skole og barnehage. Struktur og oppbygging av en ny allmennlærerutdanning må ses i sammenheng med faglærerutdanningene, med PPU og 5-årige integrerte løp både ved høgskoler og universitet. De grepene som velges for allmennlærerutdanningen vil få konsekvenser for faglærerutdanningene. Derfor er det viktig å ikke se på allmennlærerutdanningen isolert.
Den nåværende rammeplan for allmennlærerutdanningen har bidratt til å svekke fagkompetansen i grunnskolen innenfor kunst og håndverk og musikk (Se SSB Kompetanse i grunnskolen 2005/2006). Særlig går dette tydelig fram når man ser på sammenhengen mellom aldersgruppe og omfang av fagfordypning hos lærerne. Med bakgrunn i alderssammensetning blant lærerne er situasjonen foruroligende; det er de med solid kompetanse i de estetiske fagene som er pensjonister om fem år. I denne situasjonen er det av stor betydning at en del skoler har enkelte lærere med faglærerkompetanse i sitt kollegium. Faglærerutdanningene i Formgiving, kunst og håndverk og i Musikk, dans og drama ivaretar et faglig nivå i disse fagene som det er avgjørende å opprettholde framover.
Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag er et svært viktig supplement til både allmennlærerutdanningen, og til faglærerutdanningene som gir treårig fordypning i ett fag. Lærere med denne utdanningen, som har en bredde som retter seg både mot grunnskolen og kulturskolen, har en særlig funksjon som sammenbindende ledd mellom disse institusjonene i lokalsamfunnet.
Faglærerutdanningene bør styrkes, både de treårige og den fireårige, samtidig som allmennlærerutdanningen i sterkere grad må gi reell mulighet for valg og tilstrekkelig fordypning også i de estetiske fagene, jfr. svært svak kompetanse blant yngre lærere. Dette må få konsekvenser for en fordeling mellom obligatoriske og valgfrie fag i en ny rammeplan for allmennlærerutdanningen.
Lærerprofesjon
NOKUT har i sin evaluering av allmennlærerdanningen (NOKUT 2006) funnet svakheter i bygging av profesjonsidentitet i den nåværende allmennlærerutdanningen. Alle lærerutdanninger bør ut i fra dette ha en profesjonssøyle som styrker profesjonsbyggingen i forhold til nåværende lærerutdanninger. I utviklingen av denne søylen må det fokuseres på føringene fra den generelle delen av læreplanen for det 13-årige skoleløpet, fra prinsipper for opplæringen, og rammeplan for barnehagen, der den estetiske dimensjonen, kulturell kompetanse og barn og unges egen skapende virksomhet omtales eksplisitt. Alle lærere, uansett fagvalg og fordypninger må ha kunnskap om – og forpliktes på å forholde seg profesjonelt til alle menneskedimensjonene i den generelle delen av læreplanverket, inkludert det skapende menneske.
Dette betyr at profesjonssøylen blant annet må inneholde kunnskap om og opptrening av evnen til å bruke kunst og kultur som integrert del i alle fag, både som innhold og arbeidsformer, og utfordre til bruk av elevenes estetiske uttrykksformer på alle trinn. Det er mange elementer av allmennpedagogisk karakter som bør inn i en slik profesjonssøyle for all lærerutdanning. I drøftingene i Nettverk for estetiske fag kom følgende foreløpige stikkord fram som bidrag til innholdselementer i lærerprofesjon som kan ivareta de estetiske læringsperspektivene i den generelle delen av læreplanen, i tillegg til den fagkunnskap og ferdighet som tilegnes gjennom arbeid med de enkelte estetiske fagene:
- Å fremme kreativ læring.
- Utvikle den gode foretellerstemmen
- Å kunne et sangrepertoar
- Å kunne beherske ulike typer hensiktsmessig visualisering.
- Å ha forståelse for sammenhengen mellom språk, tegning, tegn og skrift.
- Organisering av klasserom – miljø for læring inne/ute (Strandberg 2006).
- Å kunne identifisere barns læreringsstrategier knyttet opp til de estetiske fagene, for eksempel i grunnleggende lese- skrive- og matematikkopplæring (GLSM) jfr. (Bamford, 2008).
Faglig fordypning
For å undervise i de estetiske fagene kreves den samme grad av fagkunnskap som i andre skolefag. Dette gjelder på alle trinn i opplæringsløpet. Omfang og bredde i fordypning i allmennlærerutdanning og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag kan i noen grad knyttes til aldersnivå i grunnskolen.
Det må sikres at lærere ikke kan undervise uten formell fagkompetanse.
Mangel på fagkunnskap hos lærere som i dag har ansvar for begynneropplæring er påfallende slik det kommer fram i Kompetanse i grunnskolen (SSB 2007). Dette er en situasjon som ikke kan godtas i estetiske fag, på samme måten som man i den pågående debatten om skolen ikke godtar manglende kompetanse for begynneropplæring i norsk eller matematikk.
Kompetanse i estetiske fag er nødvendige i en lærerutdanning for alle lærere rettet mot barneskolenivå. Hvilken modell som best kan ivareta dette er avhengig av hvordan fag blir lagt obligatoriske i en ny rammeplan. Nettverket stiller spørsmål ved om det er strengt nødvendig at både norsk og matematikk skal være obligatorisk for alle lærere, og med hvilket omfang? Her er det mulig å se til den danske modellen, der enten dansk eller matematikk må velges som linjefag, og der ett musisk fag skal inngå i utdanningen.
- Nettverket går inn for at enten kunst og håndverk eller musikk med minimum 30 stp skal inngå som obligatorisk fag i rammeplan for allmennlærerutdanning.
- Det bør stilles krav om 60sp også innefor estetiske fag for å undervise på ungdomstrinnet.
Faglærerutdanning
Treårig faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag bør synliggjøres og styrkes for å sikre at skolen får lærere med dybdekunnskap, som kan ivareta ferdighetsnivået i fagene i skoleløpet. Arbeid med de estetiske fagene stiller store krav til lærerens kunnskap og ferdigheter både i Musikk og Kunst og Håndverk, og også evne til å se disse fagene i sammenheng med resten av skolens fag. Drama og dans bør få en plass i grunnskolen, ikke på bekostning av kunst og håndverk og musikk, men i tillegg til disse fagene.
Praktisk estetisk faglærerutdanning
Fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag bør styrkes for å sikre fagfordypning, fagbredde og tverrfaglighet i skoleløpet. Fagområdene drama og dans inngår som valgfag i faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Faglærere med denne utdanningen har kompetanse både for grunnskole og kulturskole, og sikrer en god sammenheng mellom disse to skoleslagene. Det er mulig å gå videre med master i denne utdanningen etter tredje året slik rammeplanen er i dag. Dette bør videreutvikles til en femårig lærerutdanning med master.
5-årig lærerutdanning
- Nettverket går inn for en 5-årig lærerutdanning med obligatorisk master som fordypning.
Det må settes et særskilt fokus på hvordan faglærerutdanningene skal inngå i et mulig 5-årig lærerløp med master. Slik nettverket ser det, vil både de 3-årige faglærerutdanningene og også førskolelærerutdanning kunne bygges på med master innenfor de estetiske fagene med tilstrekkelig faglig fordypning i løpet av backhelorstudiet.
5-årig lærerutdanning gir plass for både en profesjonssøyle og flere obligatoriske nøkkelfag, deriblant ett estetisk fag i løpet av bachelornivået, og en faglig fordypning gjennom master. Det er viktig å understreke at masternivået ikke nødvendigvis behøver å være ettfagsmastere, men bør kunne gi rom for både ettfaglig fordypning, ulike former for tverrfaglighet og profesjonsfordypning. De ulike masterstudiene i et femårig lærerløp kan bygge på ulike fag og fagkombinasjoner på bachelornivå, inkludert profesjonselementet.
Oppsummering; lærerutdanning for grunnskolen
- Ett estetisk fag legges inn som obligatorisk valg i allmennlærerstudiet i ny rammeplan. Nettverket anbefaler å legge dette tidlig i studieløpet.
- Det skal kreves formell fagkompetanse for å undervise i estetiske fag.
Nettverket går inn for en 5-årig lærerutdanning med obligatorisk master som fordypning. - Nettverket mener at allmennlærerens profesjonsprofil må styrkes (NOKUT 2006), og at kunst og kultur i opplæringen, og kunnskap om barn og unges egne estetiske uttrykksformer er viktige elementer i lærerprofesjonen.
Referanser:
Lagerstrøm, B.O.(2007): Kompetanse i grunnskolen 2005/2006, Statistisk sentralbyrå
Petterson T., Postholm M. B. (2003)(red): Klasseledelse, Universitetsforlaget, Oslo
Strandberg L. (2006): Vygotskij i Praktiken, Nordstedt Akademiske, Gøteborg
NOKUT (2006): Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge
Kunnskapsdepartementet (2008):Skapende læring, strategiplan for kunst og kultur i opplæringen
Bamford, A. (2006): The WOW-factor, global research compendium on the impact of the arts in education, Waxman Verlag, Münster.
Liv Klakegg Dahlin, Nettverk for estetiske fag /Høgskolen i Oslo
Nina Scott Frisch, Høgskolen i Nesna
Kari Carlsen, Høgskolen i Telemark
Etter oppdrag fra Nettverket for estetiske fag.
Lagt inn av HiO Avd est LivK Dahlin
