Kunnskapsløftet og estetiske fag

På Norges musikkhøgskole har de etablert et nytt debattforum Gjenlyd.

Tema vil være:

“Kva slags lærarar og kunstnarar treng vi for å realisere den nye strategiplanen for kunst og kultur i opplæringa?”

 ”Før han gjekk av som kunnskapsminister, signerte Øystein Djupedal (SV) “Skapende læring”, ein strategiplan som tar sikte på å styrke dei estetiske faga i grunnskole, kulturskole og høgare (lærar)utdanning.”

 Gjenlyd har satt opp spørmålet:  “er planen god nok? Korleis er den i forhold til dagens realitetar i kultur-, grunn- og vidaregåande skole og samarbeidet med Den kulturelle skolesekken? Kva konsekvensar bør planen få for lærar- og kunstutdanningane generelt og Noregs Musikkhøgskole spesielt? Utdannar vi pedagogar og utøvarar som vil kunne formidle fag, kunst- og konsertopplevingar for barn, unge og vaksne på alle nivå?”

 Til å drøfte desse spørsmåla kjem:

 Rolf Reikvam, stortingspolitikar for SV

Berit Konstad Graftås, rektor ved kulturskolen på Tolga

Astrid Holen, sekretariatsleiar for Den kulturelle skolesekken

Magne Espeland, førsteamanuensis i musikk ved høgskolen Stord/Haugesund

Eirik Birkeland, rektor ved Norges Musikkhøgskole

 Stipendiat Astrid Kvalbein er møteleiar.

 Velkomen til auditoriet i 2. hus fredag 16. november kl 13-1430!

Adresse: Slemdalsvn. 11., Majorstua, Oslo

gjenlyd@nmh.no

Hio, Avd est Liv K Dahlin

I Aftenposten 07.11.07  skriver Helle Riis og Anne Ragnhild Sti (i kraft av å både være mødre til skolebarn og høgskolelektorer på Høgskolen i Telemark) et innlegg  der det blir satt spørsmålstegn ved anvendelsen og utbyttet av de 169 millioner kronene som er satset i prosjekter innenfor Den Kulturelle skolesekken (DKS).

I artikkelen slår de fast at det er hevet over enhver tvil at DKS- prosjekter har gitt tusenvis av barn og unge gode kunst- og kulturopplevelser, og et kjærkomment avbrekk i hverdagen. Men er dette nok?

Riis og Sti peker på at en av intensjonene bak DKS-prosjektene var at kunstopplevelsen skulle inngå i ett eller flere av skolens læringsmål. Dette krever at læreren legger til rette for både for- og etterarbeid, noe som igjen krever innsikt i det kunstpedagogiske kunnskapsfeltet. Men lærerutdanningen er i dag lagt opp slik at en lærerstudentene i praksis velge kunstfagene helt bort. Dette får den naturlige konsekvens at målsettingene til DKS vanskelig kan realiseres. 

Det er paradoksalt at politikerne vil at DKS skal innlemmes i skolens læringsmål, samtidig som de har laget en lærerutdanning som ikke sørger for at lærerstudenter får et minimum av estetisk kompetanse, skriver Riis og Sti videre.

Les innlegget her!  

Helle Karine Stølevik, Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag

Dette er jo gammelt nytt men fortsatt viktig å ha oppmerksomhet rundt.

Fra pressemeldingen fra Kunnskapdepartementet 5 oktober i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet stod det:

1 milliard kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
Regjeringen fortsetter å satse på økt kvaliteten i skolen og foreslår å videreføre bevilgningene til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen med om lag 1 milliard kroner i 2008. Av dette er 375 millioner kroner foreslått satt av til å følge opp prioriteringene i tråd med Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008. Midlene skal gå direkte til skoleeiere som skal gjennomføre planer i samråd med partene. I 2008 skal kompetanse knyttet til individvurdering i skolen prioriteres. I tillegg kommer midler til utviklingsarbeid for bedre elevvurdering og lærlinger og støtte til lokalt utviklingsarbeid, blant annet gjennom programmet “Kunnskapsløftet – fra ord til handling”. Tidlig innsats og økt gjennomføring i videregående opplæring er satsingsområder i programmet. Bevilgningene dekker også utgifter til nødvendige oppgaver som nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, inkludert nasjonale prøver, utvikling av læreplaner og evaluering av Kunnskapsløftet.”

HiO Avd est, Liv K Dahlin