Sitat fra Djupedals tale. Jeg har bare plukket ut et punkt, her er det mer jeg kunne ha tatt ut… men dette var jeg opptatt av i dag.
“Fra forskningen vet vi nå mye om hva som kjennetegner skoler som lykkes. Slike skoler kjennetegnes ved at de som arbeider der:
– Design er ein viktig konkurransefaktor for norsk næringsliv. Design bidrar til å gje produkt og tenester ein meirverdi. Det er difor pengar å tene på å bruke design på ein rett måte, seier nærings- og handelsminister Odd Eriksen. Se pressemeldingen
Regjeringa aukar løyvingane til næringsretta design med 6 millionar kroner. Midlane går til rådgjeving, kompetanse- og utdanningstiltak og internasjonalisering. Det går fram av regjeringas næringsretta designpakke.
Den består av: – eit knippe tiltak som skal bidra til haldnings- og åtferdsendringar når det gjeld bruk av design i næringslivet.
”Isbrytarordninga” Vtilskot til bedrifter som ønskjer å samarbeide med profesjonelle designarar. – et nyttig hjelpemiddel
Andre virkemidler: rådgjevingstenester i heile landet (designrådet).
Design er et fagområde som får mye oppmerksomhet for tiden. Mange har arbeidet målbevisst for å styrke dette fagfeltet. Noen har arbeidet innen feltet g sannsynligvis ikke tenkt på at det var design de holdt på med. Det er mange gode eksempler på at design er viktig for næringen, for inntjening av penger, for fremstilling av gode produkter, for bedrifteres mulighet til å hevde seg,nasjonalt og internasjonalt. Det er godt å tenke på at nå skal også dette feltet inn i skolen. Det kan være med på å gi barn og unge en mulighet til å få seg en kompetanse de trenger for fremtiden.
Nærings- og handelsminister Odd Eriksen viser til viktigheten for bedrifter å satse på design og hvorfor regjeringen også vil satse på dette, i sin tale 29.juni i Stryn Kulturhus. Design og verdiskaping
Her nevner han Glamox, Stokkes barnevogn, Ulsteins baugdesign m.m.
I Aftenposten 21 juni uttaler Espen Holm at elevene trenger digital kompetanse, men mener at ”data heller bør være som sløyd i gamle dager, én gang i uken for å lære selve verktøyet”. Men dette er vel å miste hele poenget. Digital kompetanse er ikke et nytt fag i den norske skolen, men en ny basisferdighet. Det rommer mer enn å kunne bruke digitale verktøy.
Selve målsettingen med Digital kompetanse som en femte basisferdighet kommer særlig tydelig frem om man går tilbake til St.meld 30 og til det tilhørende problemnotatet av ITU (se lenker under). Der kommer det frem at intensjonen er at skolen skal bidra til en mer helhetlig forståelse av hvordan digitale medier kommuniserer. Selve målsettingen er; å kunne ta i bruk digitale medier på en innovativ og nyskapende måte. Til dette trengs det både tekniske og kommunikative ferdigheter. Det å kunne bruke digitale verktøy er mange elever kommet langt. Det er altså på den kommunikative siden skolen må gi et løft: på å kunne møte, tolke, forstå og videre formidle innenfor digitale medier. For å sikre en helhetlig digital kompetanse trengs mer enn verktøyinnlæring en gang i uken; det handler om en omfattende inkludering i alle fag, på linje med øvrige basisferdigheter: det å kunne lese, regne, skrive og uttrykke seg muntlig.
Ved å plukke ut kompetansemål knyttet til modellbygging i Kunst og håndverk og i Formgivingsfag kan en se en av utfordringen som kommer. Mange lærere har allerede arbeidet med modellbygging, men det er faktisk ganske mange som ikke har gjort det, og nå skal elevene kunne:
Lage enkle modeller av hus i naturmaterialer (etter 2.trinn)
Planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy og enkle håndverksteknikker (4.trinn)
Bygge modeller av hus i målestokk med utgangspunkt i egne arbeidstegninger (7.trinn)
Byggje modellar i målestokk (vg)
Om vi så tenker dette knyttet til faglig progresjon, og i forhold til arkitektur, modellbygging, konstruksjonsprinsipper, matematiske utregninger, arbeide med målestokk, hvordan få til arbeid fra 2 D til 3 D for å nevne noe…. Så ser en klart at vi har utfordringer foran oss.
Vi har fått meldt inn behov for kompetanseheving i forhold til Formgivingsfag. Noe som alltid er interessant for oss. Eksempler på innmeldte behov er f.eks:
- Modellbygging med materialkunnskap
- Design historie
Dette er emner som vi aboslutt må dekke, og som vi også gjerne vil følge opp på denne bloggen.
Vi arbeider med å lage kurs for høsten og sitter midt oppe i en debatt på hvilke emner vi bør en ta fatt i. Kompetanehevingsbehovet i skolen er stort. (For det første er det faktisk konstant – det er alltid behov for kompetanseheving – det har med livskvalitet – livslang læring og faglig nysgjerrighet å gjøre, men det er en annen diskusjon…)
Men emner knyttet til: – kunst og kultur – med eks. på billed, dekor og symbol knyttet til tradisjon og formuttrykk fra ulike kulturer i vår tid – er et aktuelt kursforslag.
Et annet kursforslag er: – formkultur – med materialbruk, formspråk og funksjon i formkultur fra ulike samfunn og kulturer, satt inn i en kulturell sammenheng.
Det er lenge siden disse emnene har fått fokus i kompetansehevingssammenheng. Det blir så lett oversett. Dette er fagområder som lærere "kan". Fokuset blir heller rettet mot alt som er nytt og vanskelig. Teknologi og design er et slikt typisk "vanskelig" emne.
Men med utgangspunkt i formidling og bruk av kunst, kultur og formkultur i undervisning, prosjekter og tverrfalig arbeid - vil en kunne nå så mange av de målsettinger og som vi finner i Kunnskapsløftet.
Det er bare plukk fra listen over hvilke utfordringer vi har, og arbeid med kunst, kultur og formkultur kan være innfallsvinkel. Ta f.eks bruk av lokalsamfunn, samarbeid hjem – skole, arbeidet med læringstrategier og tilpasset opplæring bare for å nevne noe.
Hvis du parrer en faglig dårlig lærer med IKT, får du den verst tenkelige kombinasjonen, sier Lars Vavik, førsteamanuensis ved Høgskolen Stord/Haugesund
Les artikkelen fra Aftenposten i dag: http://forbruker.no/digital/nyheter/article1360098.ece
Det er en gammel mye at elevene kan mer enn lærerne innen IKT. Allerede i forrige stortingsperiode ble myten avlivet (http://www.aftenposten.no/nyheter/nett/article352050.ece). De fleste lærere kan mer enn de tror!
Det finnes en del fagstoff om arkitektur som allrede ligger på nettet. Et ekesmpel er Statsbygg. De presenterer sine store byggeprosjekter på en grundig og allsidig måte.
På nettsidene kan en finne bilder og modeller av prosjekter som er under utvikling.Dette finner en f.eks under utviklingsprosjekter og Vestbanen
Strategier, planer, reguleringsplaner, rapporter og informasjonmateriell som Pilestredet Parks Pilbladet
